En matpose betyr mye i en krevende fase eller situasjon i livet. Mat er en utgift i alle husholdninger som krever sin plass.
24% av Norges befolkning bor i en husstand som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift!! (kilde: SSB sin levekårsundersøkelse om fattigdomsproblemer april 2020).

Jeg var nylig til stede på matutdeling hos en av organisasjonene som hver uke deler ut matposer til mennesker i sitt nærområde som har ekstra utfordringer. Med Nobels fredspris utdelingen ferskt i minne er det en annen fattigdom man ser her i vårt land. En god mann sa nylig til meg at da han hadde besøket fattige i Afrika så opplevde han at de var lykkelig tross sin fattigdom.

Utenforskap

I Norge opplever fattige i større grad utenforskap.
Sosialt utenforskapet blir tydeligere i et samfunn med store forskjeller og muligheter. Eks. når de andre barna forteller om hvor mange julegaver de fikk mens du fikk 1 eller 2. Når de andre studievennene dine skal på Palmesus og du må jobbe hele sommeren for å ha råd til å studere. Eller når de andre pensjonistene i området du bor invitere deg med på Kafe men du har ikke penger til det.

Jeg får veldig respekt for mennesker som møter opp og viser at de trenger hjelp. De kjenner på det samme som jeg tror alle i vårt samfunn ville gjort i en slik situasjon, stoltheten og selvfølelsen. Utenforskapet.
De viser styrke. 

Min arbeidsplass er med å bidrar til 1.500 matposer hver uke til organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Vi har mange lokale nobels fredspris vinner og de gjør et viktig arbeid her i vår samfunn!

Matutdeling

Nå skal dere få møte en av dem som ukentlig deler ut matposer til mennesker som har ekstra utfordringer.

Frimat Hånes er deler ut 31 matposer hver mandag og hvilke type mennesker er det som henter matvarer?

Vi deler matkassene inn i to grupper, med og uten svin. 21 kasser uten svin og 11 med svin. Det er mange forskjellige type mennesker; minstepensjonister, enslige mødre og fedre, studenter og vår nye landsmenn. Jeg sier til de som kommer at jeg vil ikke se dere igjen om 1 år sier pastor Stian Hansen med et smil om munnen. Og de forstår hva jeg mener.
Det skal være en midlertidig hjelp for å komme seg opp og frem igjen. 

Stian har erfaring. Han har tidligere vært rusmisbruker i 11 år. Nå avslutter han en mastergrad i teologi og har kommet seg opp og frem igjen.
Når jeg spør han om de gjør noe for å sjekke om de som henter matposene virkelig trenger hjelp så setter han seg lengre frem i stolen og hever stemmen.

Da jeg var rusmisbruker gikk jeg ikke å spurte om mat, det var for nedverdigende for meg. Jeg gikk heller å kjøpt meg 1 gram hasj og sultet. Så når mennesker klarer å spørre om hjelp da skal vi gjøre som Jesus gjorde. Vise nåde!
Men det er så mye mer enn matposene de trenger. En viktig ting for meg er å lære navn på de som kommer til oss. Når jeg hilser på dem med navn kan det bety like mye som matposen de får med seg. Det er kanskje den ene gangen i uken de blir hilst på med navn. 

Det er sterk å høre Stian fortelle om mennesker han møter. Han er en annerledes pastor enn mange andre jeg har møtt. Menigheten er opptatt av å være diakonal og han får ikke skrytt nok av disippel flokken sin. Stian forteller om hvordan de kommer tett inn på ulike behov for hjelp i deres lokalsamfunn og deler et konkret eksempel:

For noen uker siden så kom det inn en person som har vært her en stund. Jeg så umiddelbart at noe var galt og i det jeg sa vedkommendes navn kom bekymring ut. Personen var kommet i en situasjon der det var skjedd noe som gjorde at det ikke var mulig å holde selskap for barnet som skulle konfirmeres om 6 dager. Det tok meg 3 sekunder før jeg sa; det fikser vi. Vi stiller med lokale og mannskap. Jeg ringer matsentralen for å høre om de kan stille med mat. Flere i menigheten stilte opp, reiste hjem fra planlagte reiser og stod på kjøkken i 7 timer. Vedkommende kunne stå foran sitt barn, familie og venner og kjenne på at dette klarte jeg likevel. 

Bidra

Så hvordan kan man hjelpe Stian. Om man ønsker å bidra med tid eller økonomi.

Vi har frivillige som gjøre en fantastisk jobb hver mandag med å dele ut matposer men vi trenger flere. Det trenger ikke å være hver uke, en mandag i måneden sier vi Amen til. Man må ikke være kristen for å være frivillige, flere av dem som er her er ikke kristne men har et ønske om å bidra.
Menigheten bruker egne midler til frimat arbeidet. Vi tenner opp grillen på sommeren og har julegrøt med pakke lek. Om man vil gi et bidrag til frimat arbeidet vårt så kan man gjøre det via vipps, søke opp Hånes frikirke og velge “produktet” frimat. Alle midlene vi får her går uavkortet til arbeidet med matutdeling og samlingene vi har for dem.

Det nærmer seg jul og hvordan merker dere dette på menneskene som kommer å henter matposer?

Det er dyrt å være fattig i Norge. Julen er en ekstra krevende tid. Mange av dem har ikke råd til julegaver. Julemiddagen er for flere av dem det de får i matposen siste utdeling før julen. 

Er det noen konkrete måter en kan bidra på til disse menneskene nå i julen som kommer?

Ja gjerne! I fjor utfordret jeg menigheten på at vi skulle kjøpe et gavekort til barna vi er blitt kjent med gjennom Frimat. Det er 17-20 barn. På grøtfesten før jul stod barna foran foreldrene og kom frem en etter en. Jeg fikk den glede av å gi dem et gavekort på Sørlandssenteret på kr.450. Når barna fikk gavekortet, så jeg dem inn i øynene og sa: Dette er bare til deg! Den er ikke til mamma eller pappa. Om de tar det fra deg så sier du i fra til meg.
Dette ønsker vi å gjøre i år igjen. Om du vil gi en julegave eller kjøpe inn en julemiddag så kan du vipse penger eller komme innom med det til oss. 

Dette innlegget er et utdrag av en podcast episode der jeg har en samtale med Stian. Podcasten kan du søke opp på de kjent og kjære plattformer.

Theresa som er frivillig hos Frimat Hånes